Kofferten er nesten ferdigpakka, vaksinene er tatt, malariatabbelettene er åpnet og solkremen funnet fram.. Reisefeberen stiger, det nærmer deg! :) I Tanzania skal vi spille turnering, besøke misjonærer, Bibelskole, Haydom.. Vi skal på safari og masse, mye mer! Sterke opplevelser og inntrykk i møte med lokalbefolkningen, fattige barn og Afrikans kultur.. Jeg gleder meg!
Det er ingen tvil om at det har vært en del styr nå i forberedelsene. Da vi begynte skoelåret i august, var det Helge som skulle være vår reiseleder til Kenya, mens meg, Anne Lise og Amund skulle være med som hans hjelpere. Helge som fikk tårer i øynene bare vi snakket om de opplevelsene vi skulle få være med på og alle de sterke inntrykkene vi skulle få, fikk oss begge til å kjenne kriblinger i kroppen over det som ventet oss.. Minnene fra fjoråret gjorde de ikke mindre for min del.. Vi var giret, klassen var giret - ja, vi alle så virkelig fram til Kenyaturen!
Men så begynte ting å skje.. Helge gikk ut i permisjon grunnet ny jobb, og hadde dermed ikke mulighet til å være med oss på tur! Tanken på å være i Kenya uten brennende og engasjerte Helge var en nedtur. Men det var ingenting vi kunne få gjort med det, vi gjenværende 3 skulle få til å lage en bra tur likevel. Etter en stund, i romjula, bli vi gjenværende 3 til vi gjenværende 2. Anne Lise fikk en fantastisk flott julegave som hun bare ikke kunne takke nei til - cruise i Karibien sammen med hele familien. At det fallt samtidig som Kenyaturen var synd både for hun og oss, men slik var det heller ikke noe å få gjort med. Nå var det meg og Amund, som aldri har vært i Afrika før, som skulle på tur med klassen. Spennende...
Utover i januar viste det deg at urolighetene i Kenya fortsatte. Det var ikke forsvarlig å reise ned dit, så vi måtte finne på noe annet. Hva skulle vi gjøre? Om en måned skulle vi på tur med en gjeng, Kenya kunne vi ikke reise til å hverken jeg eller Amund hadde noen kontakter eller slik som kunne fikse både tur og opplegg for oss i Afrika. Det vi hele tiden hadde snakket om som årets høydepunkt så ut til å gå i vasken.. Helt til vår kjære Aud Karin plutselig kom på en glimrende ide. Valfrid, stemoren hennes, har bodd i Tanzania i 20 år av livet sitt der hun jobbet på Haydom. Hun bor nå i Norge, og er blitt over 60 år. Som eneste mulige utvei og siste sjanse, tok vi en telefon til henne der vi spurte om hun hadde anledning og lyst til å være vår reiseleder og samtidig sy sammen et opplegg for oss. Etter en dags betenkningstid takket hun sporty ja! Fantastisk - en stor takk til Valfrid som gjorde slik at vi iår igjen kunne reise på tur til Afrika! Jeg gledet meg, Amund gledet seg, Valfrid gledet seg og klassen gledet seg!
En og en halv uke før avreise, i vinterferien, fikk jeg telefon av Amund. Han kunne ikke være med til Tanzania. Åshild, kona hans, hadde fått tarmslyng og måtte holde seg helt i ro i en måned. Med to smågutter i familien ble det umulig for han å reise. En stor nedtur først og fremst for han selv, men også for resten av reisegjengen. Og ikke minst enda en utfordring; Hva gjør vi nå? Jeg, sammen med Valfrid, kunne ikke bære ansvaret for 12 studenter i det store Afrika. Etter noen dager med tenking og bekymringer, fikk vi en løsning på det også.. På en ukes varsel takket Morten Torsvik ja til å være med.
Så om ikke mer uventet plutselig skjer nå, er vi klar for tur! Reiseleder Valfrid, jeg, Morten og 12 kjempespente og fantastiske studenter...
Siste nytt idag, dagen før avreise; Morten ligger hjemme med feber og vond hals..
Hakuna Matata - vi snakkes folkens!
