Ansiktsuttrykk....

Mens jeg sitter her å egentlig burde lese til eksamen, flyr tankene fort avsted! Om alt fra daglige ting til de store verdensproblemene... Utrolig hvor ukonsentrert det er mulig å bli når det passer som dårligst! Blant annet tenker jeg på ansiktsutrykk, noe som ikke er det mest vanlige å tenke på men.. :)
Et menneskets ansiktsuttrykk forteller det meste, om ikke alt, om hva personen tenker og føler i møte med deg, det du sier eller gjør! Det kan være smilende, skeptisk, skuffet, såret, optimistisk, overrasket ++ Det kan både være vondt og godt å treffe andres ansiktsuttrykk i møte med meg, alt etter hvordan det er... Tanken treffer meg; Hva er Guds ansiktsutrykk i møtet med meg? Der han sitter i himmelen og titter ned på meg.. Har jeg ikke all grunn til å møte et sint, skuffet og såret ansikt når jeg vender blikket oppover? Et liv fullt av syndige tanker, ord og gjerninger - et liv som ikke er som han ønsker!

"Herren din Gud...fryder seg over deg med

glede...han jubler over deg

med fryderop..." Sefanja 3:17

Gud møter oss med et ansikt fylt av glede, han jubler faktisk når han ser på deg! Et ansikt gjennomsyret av kjærlighet! Det er det grunn til å smile av.. Og ikke minst være takknemlig for! Du er overmåte god i han sine øyne - helt perfekt! For å sitere godeste Bodil; "Du er UNIK! Siden tidenes morgen har det aldri eksistert noen som deg. Ingen har dine øyne, nese, hender eller stemme. Ingen har din håndskrift. Gjennom hele evigheten kommer aldri noen til å se ut, snakke eller gjøre det samme som deg. Du er deg, har egenverdi, og trenger ikke kopiere andre. Du er UNIK!"

Men husk; en dag kan vi møte et "avisende ansiktsutrykk" fra Gud.. Har du avist han i livet ditt, vil han avise deg på dommens dag.. Det er alvorlig, håper du tar det alvorlig!