Tenk deg at du står på elvebredden, og ser utover. Ute på elva ser du en båt med mange folk, noen av dine venner og bekjente, og noen du ikke kjenner fullt så godt. Noen av dine aller nærmeste er også med i båten. De snakker sammen, du hører latter - ja, det ser rett og slett ut som de koser seg. Livet ser flott ut...

Men det du også ser, noe som de i båten ikke ser, er at de har kurs rett mot en gedigen foss. En foss så stor og kraftig at det er umulig å overleve om båten flyter inn i den. Og her står du, på elvebredden, og ser alt dette. Hva ville du ha gjort? Ville du ropt og sagt ifra? Eller ville du latt være? De har det jo så flott og fint der de er i båten, du vil ikke forstyrre dem og ødelegge stemningen..

For min del er svaret enkelt. Selvfølgelig ville jeg ropt og sagt ifra om fossen, at de måtte forandre kurs slik at de ikke seilte rett i døden. Jeg tror de aller fleste ville gjort det samme. Men folkens; Det er nettopp dette vi ikke gjør. Bibelen, Guds eget ord, sier klart og tydelig at det finnes en fortapelse for de som ikke tar sin tilflukt til Jesus. Om vi liker det eller ei, det er sant. Hver eneste dag står vi langs denne elvebredden og ser at mange av våre venner, skolekamerater, arbeidskollegar ++ har kurs rett mot fossen, mot evig fortapelse og evig pine. Selv om vi vet dette, står vi fortsatt bare der å ser på. Om ikke vi, jeg gjør det hvertfall.

Hvorfor står vi bare der og ser på? Hvorfor sier vi ikke ifra?